Metode for terminologiarbeid i no-domain

Starte arbeidet med å utfylle beskrivelsen av og erfaringer med å utvikle vitale-parametere og spesifisere terminologi norske domeneprofiler.

Eksisterende arbeid om terminologi

• En side i best-practice/profilering om terminologibinding
• En publisert side om kodeverk
• En publisert side om prinsipper om kodeverk, lenket fra terminologibinding siden.

Forslag: utvide metoden

Utvide metode for områdeprofiler/domeneprofiler med et kapittel om terminologibinding og terminologiarbeid.

Terminologiarbeid er bare nevnt i en setning i metoden, men har vært den mest tidkrevende prosessen i profileringsarbeidet for vitale parametere. Det trengs oppsummering av erfaringer og beskrivelse av metode for å arbeide med og forankre terminologiarbeidet i forbindelse med domeneprofilene.

• Sjekke at det ikke er overlapp med eksisterende sider på best-practice.
  • Det er noe overlapp mellom sidene vi har idag.
  • Fakta i best-practice sidene og metode for utvikling som en del av no-domain metoden.

Målbilde terminologitjenester

Vitale parametere erfaringer

• Det har tatt lang tid.
• Prosjektet hadde tidlig oversikt over behov for kontekstinformasjon, å få “normert” kodeverk og verdisett sammen med eksterne aktører (SNOMED miljøet) var “umulig”.
• Å lage verdisett selv går fort, å forankre innholdet av verdisettene i de nasjonale miljøene kan ta årevis.
  • Prosjektet startet med arketype som utgangspunkt for verdisettene.
  • Etter flere år kom SNOMED miljøet i direktoratet på banen.
  • Det ble gjort noen justeringer i verdisettene når SNOMED ekspertene hadde sett på forslaget til verdisettene.
    • les: det kom verdifulle innspill til verdisettene når prossessen kom igang, men ventetiden på disse var svært lang.
• Det mangler en prosess som gjør det mulig å koble SNOMED/arketype fagmiljøene med de faktiske brukerne på klinikken.
  • Prosjektet manglet comitment fra interessenter i SNOMED miljøet.
  • Vi var avhengig av bidrag fra SNOMED miljøet for å få til en solid mapping mellom SNOMED og LOINC som blir brukt i de internasjonale vitalsigns profilene. “Ingen” i Norge kan LOINC.
  • Samtidig er LOINC ifølge enkelte virksomheter helt adekvat for deres bruk og systemene kan bruke LOINC for kategorisering av målinger.
• Både DIPS og VKP har implementert API-grensesnitt.
• Vi begynner så smått å få erfaringer fra VKP (Bodø er såvidt igang).
• DIPS implementasjon av integrasjon mellom metavision og DIPS - ikke i drift.
• Det er gjennomført flere iterasjoner med utvikling av verdisett og implementasjonsguide for no-domain-vital-signs.
  • Det kan være verdifullt å bryte opp prosessen i egne iterasjoner som handler om IG utvikling, terminologiutvikling og løsningsutvikling.
• Vi har hatt færre iterasjoner i forhold til utvikling av løsninger som benytter domenemodellen.
• Erfaring med eksterne leverandører er at ingen vil implementere før ting er ferdig, det gjør det vanskelig å bruke smidig metode i utviklingen.
  • Hvordan klarer vi å få leverandørene med på smidig utvikling?
• Utvikling og forvaltning av verdisett har ikke noe “hjem”, det er ingen som tar ansvar for dette nasjonalt.
• Utvikling og forvaltning av implementasjonsguider har ikke noe “hjem”, det er ingen som tar ansvar for dette nasjonalt.
  • SPUN kan være avhjelpende tiltak i forhold til dette.
• Fremdeles et åpent spørsmål om VKP kan ta med seg justeringer i sine profiler basert på no-domain arbeidet.

Terminologiarbeid i no-domain

Forslag til metode for terminiologiutvikling i forbindelse med no-domain. Aka: Hvilke råd gir vi til neste prosjekt?

• Start smått, tenk stort. Forsøke å forenkle brukerhistorien til noe som gir umiddelbar nytte for kliniker og pasient.
• Anvendelsen må beskrives (tydelig) først (ivaretatt i dagens metode).
• Behov må analyseres og beskrives
  • Få oversikt over interessenter.
  • Husk å tenke på terminologibehov, hvilke verdisett og fra hvilke kodeverk.
• Det er viktig å få commitment fra terminologimiljøene.
  • I Norge betyr det: openEHR, Kodeverk og terminologi i Direktoratet og HL7 Norge.
  • Være tydelig hva de ulike interessentene har for oppgaver og ansvar i arbeidet.
• Utviklingen av verdisettene må henge sammen med anvendelsen.
  • Det er viktig med god forankring av verdisettene som spesifiseres i de ulike terminologimiljøene, både nasjonalt og internasjonalt.
  • Dette kan fungere som god avgrensning så prosjektet ikke utvikler mer enn det som er knyttet til den faktiske anvendelsen.
  • Det kan være verdifullt å bryte opp prosessen i egne iterasjoner som handler om IG-utvikling, terminologiutvikling og løsnignsutvikling.
  • Utviklingen av verdisett må også vurdere forvaltningsmodell og ansvar for disse (ansvarlig forvalter). Kan peke på eksisterende forvaltere/forvaltningsmodeller.
• Som en del av utprøvingen må også kvalitetssikringen av verdisettene settes i fokus.
  • Her må man bruke oversikten over interessenter og HUKI matrise fra forankringsfasen.
  • Det er viktig å teste løsning og implementasjon av terminologi på faktiske brukere.
• Ved realisering av implementasjonsguide er en viktig oppgave publisering av verdisett.
  • Verdisett må publiseres ved hjelp av et eller noen få kildesystem for nasjonal eller lokal forvaltning av verdisett.
  • Versjonen av verdisettet som benyttes i implementasjonsguide publiseres som en del av implementasjonsguiden.
  • I den grad verdisett skal normeres kan det være nyttig å fastslå modenhet og peke på forvaltningsprosess for relevante verdisett.